Koblingskretser

Koblingskretser er elektriske kretser som brukes for å overføre et signal mellom to eller flere deler av et elektronisk system, ofte uten å påvirke eller blande strømforsyningsnivåene. Målet er å tillate nødvendig signalgjennomgang samtidig som man styrer impedans, frekvensrespons og variasjoner i bias mellom delkretser. Koblingskretser kan også redusere støy og forhindre uønsket interaksjon mellom stadier.

Direkte kobling, eller direktekobling, overfører signalet uten mellomledd. Dette krever at de tilkoblede stadiene har riktig bias og likt driftsnivå, og passer best for bredbåndssignaler der DC-komponenter ikke må blokkeres. Fordelen er høy effektivitet og enkelhet, mens ulempen er manglende isolasjon og at lastendringer kan påvirke både forsyning og drift.

Kapasitiv kobling bruker en kondensator i serie mellom stadier. Kondensatoren blokkerer DC og lar AC-signal passere. Frekvensresponsen blir høy-pass definert av kondensatorens verdi og lastimpedansen, og utformes ofte med motstander for å definere bias og avlastning.

Induktiv kobling og transformator kobling bruker induktorer eller transformatorer for å overføre signal og ofte for å endre impedansen. Induktiv kobling gir galvanisk isolasjon og benyttes i RF-deler; transformator kobling gir ofte impedanstransformasjon og galvanisk isolasjon mellom stadier, noe som er vanlig i lyd- og RF-apparater.

Til design vektlegges riktig impedansmatching, frekvensområde, støyhåndtering og biasisolasjon. Valg mellom typene avhenger av applikasjon, ønsket isolasjon og plassbegrensninger. Koblingskretser er en viktig del av filter- og forsterkerdesign i radioutstyr, lydutstyr og sensorgrensesnitt.