direktekobling

Direktekobling er en betegnelse som brukes om forbindelse mellom to enheter eller komponenter som skjer uten mellomliggende nettverks-, signalbehandlings- eller transformasjonsenheter. Begrepet brukes i flere tekniske fagområder, særlig elektronikk, kommunikasjonsteknikk og energisystemer.

I elektronikk refererer direkte kobling ofte til direkte forbindelse mellom signalsteg uten mellomledd som koblingskondensatorer eller transformatorer. Dette kan gjøre det mulig å overføre DC- eller lavfrekvente komponenter, men krever nøyaktig spenningsnivåtilpasning og bias. Fordeler er bred båndbredde og enkelhet; ulemper inkluderer offset, driftsendringer og krav til matching mellom kretser.

I kommunikasjon og nettverk beskriver direkte kobling en fysisk lenke mellom to endepunkter uten mellomliggende nettverksenheter. Slike point-to-point-linjer brukes for lavere ventetid og høy overføringskvalitet, for eksempel mellom to datasentre eller mellom en server og klient i et kontrollert miljø. Ulemper er lavere fleksibilitet, behov for etablert kablet infrastruktur og fravær av innebygde nettverksfunksjoner.

I energisystemer kan direkte kobling innebære direkte elektrisk kobling mellom komponenter eller tilnærminger der mellomledd som brytere eller omformere er fraværende, noe som påvirker automatisering og beskyttelse.

Se også: indirekte kobling, punkt-til-punkt forbindelse.