Klonning

Kloning er prosessen der man lager en genetisk identisk kopi av et individ, en celle eller en gruppe celler. Det finnes to hovedtyper: reproduktiv klonning, som søker å skape et nytt individ som er genetisk identisk med kilden, og terapeutisk klonning, som produserer klonede celler, vev eller organer for forskning eller behandling uten å utvikle et fullt utviklet indivis.

En vanlig teknikk kalles somatisk cellekjerneoverføring (SCNT), der kjernen fra en voksen celleskjerne settes inn i en eggcelle hvis kjerne er fjernet. Den utvikler seg til et embryo og kan gi opphav til en klon. En annen metode er embryo-splitting, som resulterer i identiske tvillinger fra samme embryo. Kloningsforskning har blitt brukt på flere arter siden Dolly-økta i 1996, da den første pattedyrklonen ble skapt fra en voksen celle. Plantekloning er også vidt utbredt og har stor betydning i landbruket.

Historisk har klonning bidratt til forståelse av epigenetikk og utviklingsprosesser, men humane anvendelser er omdiskuterte. Reproduktiv klonning av mennesker er generelt sett på tvers av landegrenser og internasjonale avtaler sterkt begrenset eller forbudt i mange jurisdiksjoner.

Etiske og samfunnsmessige spørsmål er sentrale i debatten: identitet og rettigheter hos klonede individer, dyrevelferd ved forsøksdyr, risiko for misbruk og uforutsette helseeffekter. Regulering varierer mellom land, og forskningen fortsetter ofte under strenge krav til sikkerhet, ansvarlighet og åpenhet. Klonning for medisinske formål ses ofte som potensielt nyttefull, men krever nøye avveining mellom vitenskapelige fordeler og etiske grenser.