Klassificeringer

Klassifikeringer refererer til praksisen med å organisere objekter, fenomener eller begreper i grupper basert på felles kjennetegn. Hensikten er å forenkle kompleksitet, lette kommunikasjon og støtte søk, sammenstilling og analyse.

Ordet dekker ulike typer systemer, som taksonomi, typologi og kategorisering. En klassifikasjon er ofte hierarkisk, med overordnete kategorier som deles inn i underkategorier, men den kan også være ikke-hierarkisk eller flerhierarkisk. Kriterier og definisjoner av klassene er sentrale og kan variere mellom domener og kulturer.

Anvendelser finner man på mange områder. I biologi er klassifikasjon sentral i taksonomi, for eksempel riker, rekker, klasser, ordener, familier, slekter og arter. I bibliotek- oginformasjonsvitenskap brukes systemer som Dewey Decimal og Library of Congress for å organisere litteratur. Innen medisin og helse brukes kodingsbordsystemer som ICD for sykdommer og ATC for legemidler. Innen informatikk og data science brukes maskinlæringsklassifisering til å sortere data i forhåndsdefinerte klasser. Også vær- og jordbruksfag har klassifikasjoner for fenomener og tilstander.

Prosessen innebærer ofte å avklare formålet, velge eller utvikle et sett av klasser, definere kriterier og tildele objekter til passende klasser, samt å evaluere og oppdatere klassifikasjonene når kunnskapen endres.

Utfordringer inkluderer ambiguitet og tvetydighet, kulturell bias, endringer over tid og ulik objekters granularity. Klassifikasjoner kan være kontektsavhengige og må ofte beskrive den brukte dimensjonen, ikke verden i seg selv.

Historisk sett har klassifikasjon vært en sentral menneskelig aktivitet fra antikkens tid, med Aristoteles’ kategorier og Linnaeus’ taksonomi som milepæler. Utviklingen har senere omfattet bibliotek-, vitenskaps- og datasystemer, og i dag er klassifikasjoner grunnleggende for vitenskapelig arbeid og informasjonsstyring.