Kjerneantall

Kjerneantall beskriver hvor mange kjerner en prosessor inneholder som kan utføre instruksjoner samtidig. Hovedbegrepet deles ofte inn i fysiske kjerner og logiske kjerner. Fysiske kjerner er de egentlige beregningenehetene, mens logiske kjerner oppnås gjennom teknologier som hyper-threading eller SMT (Simultaneous Multithreading) og gir operativsystemet inntrykk av flere kjerner enn det som fysisk finnes. For eksempel har en firekjerneprosessor vanligvis fire fysiske kjerner; hvis den støtter SMT, kan operativsystemet se opptil åtte logiske kjerner.

Betydningen av kjerneantall avhenger av arbeidsbelastningen. Programmer som kan dele arbeidet mellom flere kjerner, slik som videoredigering, 3D-rendering og vitenskapelige beregninger, kan dra nytte av høyere kjerneantall. For programvare som kjører sekvensielt, gir flere kjerner ofte liten eller ingen ytelsesfordel. Andre faktorer som påvirker ytelsen inkluderer klokkefrekvens, arkitektur, cache-størrelse og minnebåndbredde.

Kjerneantallet rapporteres av operativsystemet og maskinvaren. BIOS/UEFI viser ofte antall kjerner, og i virtuelle miljøer kan en hypervisor tildele et bestemt antall kjerner til hver virtuell maskin. Noen programvarelisenser baseres også på antall kjerner, noe som kan påvirke valg av maskinvare.

I praksis balanseres kjerneantall med energiforbruk, kjølebehov (TDP), pris og programvarekompatibilitet. I forbrukermarkedet blir kjerneantall ofte brukt som et signal på ytelse, men arkitektur og støtte for multithreading spiller også en viktig rolle i faktiske resultater.