Keystørrelse

Keystørrelse, eller nøkkelstørrelse, beskriver lengden på en kryptografisk nøkkel og måles vanligvis i bits. Den angir størrelsen på nøkkelrommet og påvirker hvor vanskelig det er å bryte krypteringen gjennom brute-force eller andre angrepsmetoder. Generelt gir større keystørrelse høyere sikkerhet, men medfører også større beregningskostnader og lengre kjøretid for kryptering og dekryptering.

Symmetrisk kryptografi: For hemmelighende kryptering brukes nøkkelstørrelser på 128, 192 og 256 bits. AES-128 anses som sikker for mange applikasjoner, mens AES-256 gir et større sikkerhetsmarginal og bedre mot fremtidige trusler. Valg av størrelse avhenger av ønsket livslengde og ytelsesbehov.

Asymmetrisk kryptografi: Nøkkelstørrelser er betydelig større for å oppnå tilsvarende sikkerhet på kortere tid. RSA bruker vanligvis 2048 eller 3072 bits, med 4096 bits som en ekstra margin. Elliptisk kurvet kryptografi (ECC) gir tilsvarende sikkerhet med mye kortere nøkler, eksempelvis 256 bits for P-256 og 384 bits for P-384. Generelt gir ECC lavere nøkkelstørrelser og raskere beregninger sammenlignet med RSA.

Valg og standarder: NIST SP 800-57 og tilsvarende standarder gir retningslinjer for minimum nøkkelstørrelser og livssyklus. Anbefalingene inkluderer RSA på minst 2048 bits og ECC-nøkler på omkring 256 bits for nåværende sikkerhet, med større størrelser for lang levetid eller høyere risiko. TLS, SSH og andre protokoller har ofte faste anbefalinger som følger disse retningslinjene.

Fremtidige utfordringer: Kvantedatamaskiner kan true dagens nøkkelstørrelser. Shors algoritme kan bryte RSA og ECC med tilstrekkelig store nøkler, noe som driver utviklingen av post-quantum kryptografi og hybride løsninger som kombinerer konvensjonelle og post-quantum algoritmer. I praksis innebærer dette planlegging for nåværende standarder samtidig som migrasjon mot kvantesikker praksis.