Karakteriseringer

Karakteriseringer er måten karakterer fremstilles og beskrives i litterære verk, film, teater og andre fortellingsmedier. Begrepet omfatter både direkte beskrivelser av en karakters egenskaper og indirekte framstillinger som avsløres gjennom handling, tale, tanker og forhold til andre.

Det skilles vanligvis mellom direkte og indirekte karakterisering. Direkte karakterisering formidler egenskaper eksplisitt, ofte gjennom fortellerens eller en narrators beskrivelser. Indirekte karakterisering viser karaktertrekk gjennom hva karakteren gjør, sier og tenker, eller hvordan andre reagerer på vedkommende.

Formålet med karakterisering er å gjøre karakterene troverdige og interessante, sette i gang handling, og belyse temaer. God karakterisering skaper flerdimensjonalitet og leserens eller publikums engasjement. En ledende regel i fortellerkunst er "vis, ikke fortell" – å la trekk framkomme i stedet for å frembringe dem direkte.

Verktøy og teknikker inkluderer handling, dialog, indre monolog, tilbakeblikk, miljøbeskrivelser og motivasjon. Begreper som "rund" og "flat" karakter beskriver om en person skildres med mange nyanser eller få, mens "dynamisk" og "statisk" refererer til om en karakter forandrer seg gjennom historien.

Karakterisering spiller en sentral rolle i litteratur, film og scenekunst, samt i faglige analyser og biografier. Den gir grunnlag for konflikt, forhold mellom personer og tematisk spørsmål, og den kan være gjenstand for kritisk tolkning og diskusjon.