Kapsiden

Kapsiden, eller capsiden, er proteinhöljet som omgir og beskytter virusets genetiske materiale. Hos virus som ikke har en membran, er kapsiden den ytterste strukturen, mens hos envelopede virus ligger kapsiden skjult under en lipidmembran som kapsiden hjelper til med å danne ved budding fra vertscellen. Kapsiden spiller også en sentral rolle i virusets evne til å binde seg til og trenge inn i vertsceller.

Kapsiden er vanligvis sammensatt av mange identiske eller liknende proteinmeller kalt kapsomerer. Disse kapsomerne kan organisere seg i ulike symmetrier, der icosahedral (såkalt ikosahydral) og helikal er de dominerende mønstrene. I icosahedral kapsider er proteiner ordnet i en geometri som gir stabilitet og effektivt genomemslag, ofte beskjerr av triangulasjonstall (T-verdi). Helikale kapsider dannes ved at kapsidene følger genet i en lang rørformet struktur, som gir en annerledes høyt organisert kapsid.

Kapsiden har flere viktige funksjoner. Den beskytter virusets genetiske materiale mot ytre skader og nucleaser i miljøet, gjør det mulig å bære og levere genetisk materiale til en vertscelle, og i mange tilfeller bidrar kapsidens overflate eller tilhørende virale proteiner til reseptor-bindings og inntrengning i verten. I enveloped virus er kapsiden inne i en lipidmembran som viruset tar opp fra vertscellen under modning; membranen bærer ofte glykoproteiner som er essensielle for reseptormedvirkning og fusjon med målcellen.

Kapsiden er et sentralt fokus i virologi og antiviralforskning, både som mål for behandling og som nøkkel til å forstå virusets struktur og livssyklus.