Kapitalnedsettelse

Kapitalnedsettelse er en beslutning i selskapsretten der en aksjeselskap reduserer sin aksjekapital. Hensikten kan være å tilpasse egenkapitalen etter tap, redusere overkapital eller å gjøre tilbakebetaling til aksjonærer. Nedsettelsen kan gjennomføres for å sikre at selskapet har en hensiktsmessig kapitalstruktur og soliditet i forhold til virksomheten og kreditorenes krav.

Det finnes hovedsakelig to typer kapitalnedsettelse: nedsettelse med tilbakebetaling til aksjonærene og nedsettelse uten tilbakebetaling. Ved nedsettelse med tilbakebetaling skjer en faktisk utbetaling til aksjonærene som kompensasjon for redusert aksjekapital. Ved nedsettelse uten tilbakebetaling skjer reduksjonen ved å skrive ned eller fjerne aksjekapitalen gjennom f.eks. reduksjon av antall aksjer eller nedsettelse av pålydende verdi uten å utbetale penger til aksjonærene. Begge former må være i samsvar med selskapets vedtekter og gjeldende lovkrav.

Prosessen følger krav i aksjeloven. Vedtak om kapitalnedsettelse treffes av generalforsamlingen og krever kvalifisert flertall, vanligvis to tredjedeler av avgitte stemmer og av det representerte kapital. Kreditorer må varsles, og de har rett til å gjøre innsigelser innen en viss frist før beslutningen kan tre i kraft. Etter at vedtaket er så langt gyldig, registreres endringen i Foretaksregisteret og, der aktuelt, tilpasses selskapsdokumenter og vedtekter.

Effektene av kapitalnedsettelse inkluderer endringer i aksjonærers eierandeler og stemmerettigheter samt en reduksjon i selskapets totale egenkapital, noe som kan påvirke solvens, kreditorsikkerhet og fremtidig finansiering. Kapitalnedsettelse brukes som verktøy for å tilpasse kapitalstrukturen til selskapets behov og forpliktelser.