Kalkbruk

Kalkbruk er et anlegg eller en virksomhet der kalkstein omdannes til kalk gjennom kalsinering i en kalkovn. Prosessen gir kalk som brukes i bygg, jordbruk og industri. Begrepet anvendes både om produksjonsanlegg og om området der slike aktiviteter foregår.

Råmateriale og prosess: Kalkstein hentes fra steinbrudd og mates til kalkovner. Ved temperaturer rundt 900–1000 °C spaltes karbondioksid ut og calciumoxid (quicklime) dannes. Quicklime kan brukes direkte eller hydratiseres ved tilsetning av vann for å lage kalkhydratis (slaktet lime). Kalkproduktene lagres ofte i korte eller lange perioder før videre bruk.

Produkter og bruksområder: Quicklime og kalkhydratis har mange anvendelser. Quicklime brukes i metallurgi, sement- og byggindustrien, samt i kjemikalieproduksjon og miljøtiltak. Kalk brukes også i jordbruk for å justere pH og tilføre næringsstoffer, i vann- og avløpsbehandling og som bindemiddel i murverk og plassarbeider. Slakket lime benyttes i mørtel, kalkmaling og ulike sanerings- og forbehandlingsprosesser.

Produksjon og miljø: Tradisjonelle kalkverk har hatt ulike typer ovner, som shaft‑ eller ringkjerner; moderne storskala produksjon bruker ofte roterende kilner drevet av fossile brensler eller alternative energikilder. Kalkproduksjon er energikrevende og gir CO2-utslipp både fra selve kalsineringen og fra brennstoffforbrenningen. Miljøtiltak inkluderer støv- og røykgassrensing, effektivitetsforbedringer og, i enkelte anlegg, CO2-fang og -utnyttelse.

Historie og betydning: Kalkbruk har lang historie som kilde til byggematerialer, jordforbedring og industriell utvikling. Mange gamle kalkovner og kalkminer står som kulturminner og fortsetter å være del av lokal kultur og landskap.