Jordforbindelser

Jordforbindelser er et nettverk av ledere og elektroder som binder et elektrisk anlegg til jord. Hovedformålet er å gi en referansepotensial for hele installasjonen, gi en sikker returvei for feilstrømmer og bidra til at beskyttelsesutstyr raskt utløser ved feil. Jordforbindelser bidrar også til å stabilisere spenningen i anlegget og motvirke farlige spenningsdifferanser under transiente forhold og feil.

De viktigste komponentene er jordelektrode, jordingsleder og jordingsnett i bygningen. Jordelektroen er en eller flere elektroder som har god kontakt med jord, vanligvis nedgravd i bakken. Jordingslederen fører strømmen fra utstyr til elektroden, og jordingsnettet fordeler jordingsforbindelsen i hele anlegget. I tillegg brukes utjevning av potensial (equipotential bonding) for å sikre at alle ledende deler har tilnærmet lik potensial og dermed reduserer risikoen for elektrisk støt.

Jordingssystemene deles ofte inn i hovedtypene TN, TT og IT, hvor TN omfatter underkategorier som TN-S og TN-C-S. Beskyttelsesjord (PE) brukes for sikkerhetsformål, mens funksjonell jord (FE) ofte benyttes for formål som støyreduksjon og EMC. I Norge følger installasjoner hovedsakelig standarden NEK 400, som bygger på IEC 60364, og kravene blir fastsatt av myndigheter og tilsyn.

Testing og vedlikehold innebærer målinger av jordmotstand, kontinuitet og riktig kobling av jordingslederne. Regelmessig inspeksjon er viktig for å oppdage korrosjon, løse ledninger og sikre at beskyttelsesutstyr fungerer. Dårlig jordforbindelse kan svekke sikkerheten og riktig funksjon av hele anlegget.