Isolasjonsrutiner

Isolasjonsrutiner refererer til settet med prosedyrer og retningslinjer som implementeres for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer. Disse rutinene er avgjørende i helsevesenet, men også i andre settinger som skoler og samfunn, spesielt under pandemier eller utbrudd. Målet med isolasjonsrutiner er å bryte smittekjeden ved å separere individer som er smittet eller mistenkt for å være smittet, fra andre.

Kjernen i isolasjonsrutiner inkluderer tiltak som personlig verneutstyr (PVU) som hansker, masker og frakker for helsepersonell, samt grundig håndhygiene. Rengjøring og desinfeksjon av områder og utstyr som har vært i kontakt med smittede individer er også kritisk. Spesifikke rom eller soner kan bli satt av for pasienter som krever isolasjon, for å minimere eksponering.

Ulike typer isolasjon kan benyttes avhengig av smittemåten til den aktuelle sykdommen. Luftbåren isolasjon brukes for sykdommer som spres via små dråper i luften, mens kontaktsmitteisolering er for sykdommer som overføres ved direkte eller indirekte kontakt. Dråpesmitteisolering dekker sykdommer som spres gjennom større dråper hoste eller nysing.

Effektiv implementering av isolasjonsrutiner krever opplæring av personell, klare kommunikasjonslinjer og kontinuerlig overvåking av etterlevelse. Ved å følge disse rutinene reduseres risikoen for nosokomiale infeksjoner (sykehusinfeksjoner) og beskyttes både pasienter og helsepersonell.