Investeringsbetalingen

Investeringsbetalingen omfatter betalinger knyttet til anskaffelse eller utvikling av langsiktige eiendeler og andre prosjekter som forventes å tilføye kapasitet eller produktivitet over flere regnskapsperioder. Begrepet brukes ofte i finans- og regnskapskontekster for å skille slike utgifter fra løpende driftskostnader.

Utgifter kan klassifiseres som kapitalutgifter (capital expenditures, capex) eller operasjonelle utgifter (opex). Investeringsbetalingen føres i balansen som en eiendel og avskrives over forventet brukstid, mens driftsutgiftene føres som kostnader i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Ved kapitalisering påvirker dette også selskapets likviditet og nøkkeltall som avskrivninger og EBITDA.

Eksempler inkluderer kjøp av maskiner og produksjonsutstyr, bygging eller kjøp av produksjonsanlegg og kontorbygg, oppkjøp av virksomheter, utvikling av programvare med betydelig levetid, og kjøp av land eller andre langsiktige eiendeler.

I kontantstrømoppstillingen rapporteres investeringsbetalingen som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter, som inkluderer utbetalinger for kjøp av anleggsmidler og immaterielle eiendeler, samt innbetalinger ved salg av slike eiendeler.

Forvaltningen bruker ulike investeringsvurderingsmetoder som netto nåverdi (NPV), intern rente (IRR) og payback-tid for å bedømme lønnsomheten i investeringsbetalingen.