kontantstrømoppstillingen

Kontantstrømoppstillingen er en av de tre hovedregnskapene som virksomheter legger fram, og den viser hvordan kontanter og kontantekvivalenter har utviklet seg i løpet av en regnskapsperiode. Den kompletterer resultatregnskapet og balansen ved å forklare hvorfor endringer i inntekter og kostnader ikke nødvendigvis tilsvarer likviditet. Formålet er å gi innsikt i selskapets evne til å generere kontanter, finansiere drift og vekst, betale gjeld og dele ut utbytte, samt å vurdere likviditet og finansiell fleksibilitet.

Hoveddelene i kontantstrømoppstillingen er kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter, kontantstrøm fra investeringsaktiviteter og kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter. Operasjonelle aktiviteter viser kontanter mottatt og betalt i forbindelse med driften. Investeringsaktiviteter omfatter kjøp og salg av langsiktige eiendeler. Finansieringsaktiviteter dekker inn- og utbetalinger knyttet til kapitalstruktur, som lån og egenkapitaltransaksjoner. Oppstillingen avsluttes ofte med periodenes netto endring i kontanter og kontantekvivalenter og avlagt balanse for kontanter.

Metoder: Kontantstrømmen kan presenteres etter direkte metode (faktiske kontantinnbetalinger og utbetalinger) eller indirekte metode (startende med nettoinntekt og justeringer for ikkekontante poster og endringer i arbeidskapital). IFRS og US GAAP tillater begge metoder, men krav om avstemming ved direkte metode kan forekomme.

Noter og tilleggsinformasjon kan inkludere ikke-kontante transaksjoner og vesentlige endringer i konverteringskurs.

Kontantstrømoppstillingen brukes av investorer, kreditorer og ledelse for å vurdere selskapets likviditet, soliditet og evne til å finansiere fremtidig drift.