Intervensjonsstudier

Intervensjonsstudier er forskningsdesign som undersøker effekten av bevisste tiltak som er planlagt og gjennomført for å endre utfall hos en gruppe eller befolkning. De brukes bredt i medisin, psykologi, utdanning og folkehelse for å avklare om en intervensjon gir bedre resultater enn ingen eller en annen tilnærming.

De vanligste designene er randomiserte kontrollerte studier (RCT) der deltakerne fordeles tilfeldig mellom intervensjon og kontroll, og quasi-eksperimenter som mangler full randomisering. Andre tilnærminger inkluderer før-etter studier, interrupted time series og kohortstudier med kontrollgruppe. Viktige konsepter inkluderer primære og sekundære utfall, masking og intention-to-treat-analysen (ITT).

Gjennomføring krever tydelig operasjonalisert intervensjon, standardiserte prosedyrer og klare inklusjons- og eksklusjonskriterier. Data samles om relevante effektmål og mulige bivirkninger. Resultater rapporteres ofte som effektstørrelser med konfidensintervaller og p-verdier. Ekstern validitet avhenger av prøvens representativitet og kontekst.

Styrker med intervensjonsstudier inkluderer muligheten til å trekke kausale konklusjoner, spesielt i RCTs, mens begrensninger omfatter etiske og praktiske utfordringer, risiko for tap av deltakere og begrenset generaliserbarhet.

Etikk og transparens er sentralt: de fleste land krever etisk godkjenning og registrering av studien. Rapportering følger standarder som CONSORT for kliniske intervensjoner eller tilsvarende retningslinjer.