Intervallerne

Intervallerne er et grunnleggende begrep i musikkteori som beskriver avstanden mellom to toner. Avstanden kan beskrives i antall diatoniske trinn (prim, sekund, tredje, fjerde, femte, sjette, sjuende, oktav) og i antall halvtoner. I diatonisk praksis har intervaller faste kvaliteter: unison og kvarten og kvinten anses ofte som perfekte intervaller; sekund, tredje og sjette kan være store eller små; sjuende kan være stor eller liten. Alle intervaller kan også ha kvalitetene diminished, liten (minor), stor (major), perfekt, augmented.

Intervaller deles ofte mellom harmoniske, når tonene spilles samtidig, og melodiske, når tonene utspiller seg i sekvens. De brukes til å beskrive og bygge skalaer, akkorder og melodier, og fungerer som verktøy for stemmeneføring og harmonisk analyse.

Inversjon: Når et intervall inverteres, blir store intervaller til små og små til store; augmented blir diminished og vice versa. Perfekte intervaller forblir perfekte under inversjon. Eksempelvis inverteres en stor ters til en liten sekst, og en perfekt fjerde blir en perfekt femte.

Temperament og frekvens: I ren intonasjon har intervaller presise forhold (oktav 2:1, femte 3:2, fjerde 4:3, tredje 5:4, osv.). I moderne vestlig musikk brukes imidlertid equal temperament, der halvtoner er likt fordelt, og intervaller måles i cent.

Intervaller er sentrale for å beskrive og analysere musikk, og de utgjør byggesteiner i både melodier og harmonier.