Institusjonsbaserte

Institusjonsbaserte beskriver noe som skjer eller er organisert innenfor en institusjon, og brukes hovedsakelig i helse-, sosial- og utdanningsfag. Begrepet refererer til aktiviteter, programmer eller forskning som foregår inne i institusjoner som sykehus, pleie- og omsorgsboliger, skoler eller fengsler, i motsetning til hjemme- eller samfunnsbaserte tilbud.

Bruksområder inkluderer institusjonsbasert behandling og oppfølging i psykisk helsevern, rehabilitering i somatiske eller psykiatriske avdelinger, og evaluering av tjenester. Innen utdanning brukes uttrykket om undervisning og støttetiltak som foregår i skolen eller spesialinstitusjoner, i motsetning til hjemmeundervisning eller skolebaserte tiltak i lokalsamfunnet.

Datagrunnlag og metoder: Forskning eller evaluering som baserer seg på innsamling av data i institusjonsmiljøer ofte gjennom administrative registre, elektroniske journaler, observasjoner og standardiserte vurderinger. Fordelene inkluderer bedre kontroll over prosedyrer og tilgang til tett oppfølging, mens begrensningene ofte gjelder kontekstavhengighet og begrenset generaliserbarhet.

Fordeler og begrensninger: Institusjonsmiljøer kan sikre konsistens, gjøre oppfølging mulig over tid og muliggjøre systematiske kvalitetsforbedringer. Ulempene inkluderer at funnene ofte er spesifikke for en institusjon eller setting, og at etiske forhold, anonymisering og samtykke kan være mer kompliserte.

Etiske og praktiske forhold: Studier og tiltak må ivareta personer i sårbare posisjoner, sikre personvern, og overholde regelverk for behandling av helse- og sensitive opplysninger. Det bør også vurderes balansen mellom institusjonsbaserte løsninger og alternative, mer samfunns- eller hjemmebaserte tilnærminger.

Se også: institusjonell praksis, institusjonsbasert forskning, feltstudier, og hjemmebaserte tjenester.

---