Innløsningen

Innløsningen er handlingen hvor en part betaler for å avslutte en finansiell forpliktelse eller en kontrakt, og dermed oppheves retten eller kravet som følger av den. Begrepet brukes særlig om finansielle instrumenter og kontraktsrett, og inkluderer både betalingen og vilkårene som ligger til grunn for avslutningen.

I finansmarkeder brukes innløsningen ofte om obligasjoner, statsobligasjoner og andre verdipapirer. Ved forfall innfris hovedstolen, og i tilfeller hvor utsteder har rett til å innløse før forfall (call), betales innløsningsbeløpet, ofte til pari eller med en premie. Påløpte renter utbetales også i samsvar med vilkårene og annen kompensasjon som følger av innløsningen. Verdipapirets prospekt beskriver innløsningsprinsipper og eventuelle betingelser for tidlig innløsning.

I kontraktsrett og avtaleverk ligger innløsning i at en rett eller et krav avsluttes ved betaling av et fast beløp eller ved oppfyllelse av bestemte betingelser. Eksempler inkluderer innløsning av veksler, kjøpsopsjoner eller gavekort, samt spesifikke innløsningsklausuler i låneavtaler og andre finansielle avtaler.

Konsekvenser: for investorer gir innløsningen kontant betaling og avslutning av eierskapet, noe som ofte krever ny plassering av midlene. For utsteder betyr innløsningen nedskrivning av gjeld og justering av kapitalstrukturen. Skattemessige konsekvenser varierer etter jurisdiksjon og instrument.

Se også: innløsningskurs, obligasjonsinnløsning, innløsningsrett.