Inngangstrømmen

Inngangstrømmen er strømmen som flyter inn i et elektronisk element ved inngangsterminalene når en kilde påføres. Den er avhengig av inngangens impedans og av den påførte spenningen, og kan være DC eller AC avhengig av om kilden er en konstant eller varierer over tid. For en ren resistiv inngang følger man I_in = V_in / R_in, men i praksis varierer inngangsimpedansen med frekvens, temperatur og kretstype, slik at I_in ofte må beskrives som I_in = V_in / Z_in(jω).

En viktig relatert størrelse er inngangsbiasstrømmen, altså den lille DC-strømmen som må flyte for å biasere innndatatransistorer i aktive kretser som forsterkere. I praksis varierer Ib mye mellom teknologier: CMOS og JFET-baserte innganger har ofte svært lav inngangsstrøm (fra nanoampere til pikoampere), mens bipolare innganger typisk ligger i mikroampereområdet. Datasheets oppgir ofte både inngangsstrøm (Ib eller Iin) og inngangsimpedans.

Betydning og måling: Inngangstrømmen påvirker belastningen på kilden. En høy inngangsimpedans (stor Rin) reduserer loading og bidrar til mer nøyaktige målinger i forsterkere og måleenheter. Måling av inngangstrøm gjøres med passende instrumentering, og man må ta hensyn til frekvensavhengighet ved kapacitive innganger eller komplekse impedanser.

Anvendelser: Begrepet brukes bredt, fra lydforsterkere og sensorer til måle- og signalbehandlingskretser. Korrekt forståelse av inngangstrøm og impedans er viktig for riktig lastingsvalg og frekvensrespons i et system.