Inngangsstrøm

Inngangsstrøm, også kalt startstrøm, er den midlertidige strømmen som flyter når en elektrisk enhet kobles til strømforsyningen. Den oppstår fordi enkelte komponenter må lades eller magnetiseres raskt ved påkobling, spesielt kondensatorbanker og transformatorer.

Årsaker til inngangsstrøm inkluderer lade av kondensatorer i strømforsyninger, magnetisering av transformatorer og høy startstrøm i motorer. Flere kilder kan bidra samtidig, blant annet filtre og andre passive komponenter som må aktiveres ved oppstart.

Karakteristika ved inngangsstrøm er at den ofte er betydelig høyere enn den normale driftsstrømmen og kan være flere ganger større. Varigheten er vanligvis kort, fra noen millisekunder opp mot et halvt sekund, avhengig av last og kretsdesign.

Betydningen av inngangsstrøm ligger i muligheten for utkobling av strømbrytere, spenningstap og påvirkning på andre enheter i samme nett. Dette er spesielt relevant i systemer med små ledere eller ved samtidig oppkobling av flere enheter.

Måling og beregning av inngangsstrøm kan gjøres med oscilloskop eller strømmåler ved påkobling. Beregninger baseres på kondensatorenes størrelse, transformatorens karakteristika og magnetiseringsstrøm. Designteknikker finnes for å begrense inngangsstrøm og dermed redusere påvirkning.

Mottiltak inkluderer startstrømbegrensere (NTC-termistorer), mykstart-kretser, forutladingskretser ved kobling av store kondensatorbanker og sekvensiell oppkobling av last. Valg av komponenter og strømbegrensning er vanlig praksis i kraftforsyninger og motorstartere.