Informasjonsøkonomi

Informasjonsøkonomi er en gren av økonomi som undersøker hvordan tilgangen til og bruken av informasjon påvirker beslutninger, prisdannelse og markedsutfall. Den fokuserer på hvordan asymmetrisk informasjon mellom parter, informasjonskvalitet og kostnader ved innhenting og verifisering av data former atferd og markedets effektivitet.

En kjerne i informasjonsøkonomien er informasjonsvarer og de unike egenskapene til data og kunnskap. Informasjon er ofte ikke-rival og har lav eller nær-null marginalkostnad ved kopiering, særlig i digitale formater. Dette gir utfordringer for prisfastsettelse, skaper markedsfeil og reiser spørsmål om immaterielle rettigheter, tilgang og offentlighetens interesser.

De innflytelsesrike teoretikerne er George Akerlof, Michael Spence og Joseph Stiglitz. Akerlof beskrev markedet for lemons og hvordan kvalitetsusikkerhet kan trekke markedsaktiviteten ned. Spence utviklet signalisering i arbeidsmarkedet. Stiglitz har analysert konsekvenser av informasjonsasymmetri for konkurranse, moral hazard og screening, og vist at ineffektivitet kan være et resultat av informasjonsulikheter.

Praktiske anvendelser inkluderer forsikring, finans, arbeidsmarked og helsevesen, der beslutninger ofte baseres på usikre eller delte data. I den digitale tidsalderen blir data en sentral ressurs, og platformøkonomi og nettverkseffekter former prisdannelse, konkurranse og innovasjon. Personvern, datatilgang og eierskap til data er viktige spørsmål i politikk og regulering.