Informasjonskapasitet

Informasjonskapasitet er et begrep som beskriver hvor mye informasjon et system kan formidle, lagre eller behandle innenfor gitte rammer. Begrepet brukes i ulike felt, blant annet i kommunikasjonsteknikk, datalagring og informasjonsstruktur. Avhengig av konteksten skiller man vanligvis mellom kapasitet for overføring (transmisjonskapasitet) og kapasitet for lagring (lagringskapasitet).

Transmisjonskapasitet refererer til den maksimale hastigheten informasjonen kan overføres på en kommunikasjonskanal med viss støy, og beskrives ofte ved Shannon-teori. Denne kapasiteten måles i bit per sekund og avhenger av kanalens båndbredde, frekvens og signal-til-støy-forhold. I praksis oppnås nær kapasitet ved riktig koding og dempning av feil.

Lagringskapasitet er mengden data et medium eller system kan lagre, vanligvis målt i byte eller bits. Kapasiteten påvirkes av lagringsmediets fysiske egenskaper, format og effektiv bruk av plass, for eksempel mellomlagring, filsystemstørrelser og overhead ved komprimering.

I informasjonsvitenskap kan informasjonskapasitet også beskrive systemers evne til å representere eller prosessere kunnskap og data. Måleenheter inkluderer entropi, gjensidig informasjon og kapasitet i nettverk eller datasentre. Begrepet er grunnleggende for design av koding, komprimering, feilkorrigering og nettverksarkitektur.

Praktiske anvendelser inkluderer å dimensjonere kommunikasjonslenker, velge passende komprimerings- og feilkorrigeringsteknikker, og å planlegge lagringssystemer og kapasitet i datasentre. Kapasitet står ofte i forhold til pålitelighet, latens og energiforbruk, og er derfor sentralt i teknisk arkitektur og standardisering.