Informasjonsbarrierer

Informasjonsbarrierer er hindringer som gjør informasjon vanskelig tilgjengelig eller vanskelig å forstå for en person eller en gruppe. De oppstår når innhold, presentasjon eller tilgang til informasjon ikke møter brukernes behov, eller når systemer, prosesser eller institusjoner ikke legger til rette for enkel kommunikasjon. Barrierene kan forekomme i offentlige tjenester, helsevesen, utdanning og annen digital og fysisk infrastruktur.

Flere typer informasjonsbarrierer kan bidra til problemer med å få tak i og bruke informasjon. Språklige barrierer innebærer bruk av fagterminologi, utydelig språk eller manglende oversettelser. Kognitive barrierer knytter seg til kompleksitet, utilstrekkelig forklaring og bruk av komplisert måte å presentere data på. Digitale barrierer omfatter utilgjengelige nettsider, utilstrekkelig nettdekning, små eller dårlige grensesnitt, og mangel på støtte for assistive teknologier. Organisatoriske barrierer kan være byråkratiske prosesser, manglende responskanaler og utilstrekkelig bruk av forståelig format. Kulturelle barrierer kan inkludere mangel på tillit, divergente normer og ulik oppfatning av hva som er viktig informasjon. Utdanningsmessige forhold som lav lese- og tallforståelse kan også bidra til barrierer.

Konsekvensene av informasjonsbarrierer er ofte redusert deltakelse, økte ulikheter og risiko for misforståelser eller feilbeslutninger. Dette kan påvirke alt fra borgernes rettigheter og deltakelse i beslutningsprosesser til sikkerhet i helsetjenester og bruk av offentlige tjenester.

Tiltak for å overvinne informasjonsbarrierer inkluderer bruk av klart språk, flerspråklig materiale, universell utforming og tilgjengelighetsprinsipper, testing og brukerinvolvering i utforming av informasjon, tilby alternative informasjonskanaler, og etterlevelse av relevante standarder og tilgjengelighetslover.