Infanterivåpen

Infanterivåpen er våpen som er utviklet for og brukt av infanterisoldater. De er bærbare og håndholdte, utformet for å gi ildkraft i nær- til mellomavstander under varierende terrengforhold. Målet er rask mobilitet, pålitelighet og effektiv skade, slik at soldater kan bekjempe fiendtlig personell og lettere kjøretøy innenfor en enhetlig ildstruktur.

Historisk har infanterivåpen utviklet seg fra tidlige matchlock- og flintlåsvåpen til dagens geværer og automatvåpen. Overgangen til smokeless-pulver og innføringen av selektiv ild endret taktikk og ildkraft. På 1900-tallet ble standardvåpen ofte bolt- eller halvautomatiske, mens karbiner og lette maskingeværer ble vanlige i feltet. I dag dominerer selektiv ild i kombinasjon med kompakte, lette plattformer.

Underkategorier inkluderer geværer og karbiner, håndvåpen (pistoler og maskinpistoler), lette maskingeværer og andre ildstøttevåpen, samt snikskytter- eller designated marksman-rifler. I tillegg kan infanteriet bruke granatkastere og enkelte antitankvåpen som bæres av enheter. Til sammen utgjør disse våpnene den personlige ildkraften i en infanterienhet.

Moderne infanterivåpen legger vekt på modulære plattformer, ergonomi og festesystemer for optikk, natt- og termisk sikte samt annet tilbehør. De skal være pålitelige i variert terreng og operativt kompatible mellom allierte enheter. Utviklingen fokuserer på økt presisjon, brukervennlighet og standardisering mellom nasjoner.