Imaginasjon

Imaginasjon er den mentale evnen til å danne nye bilder, ideer og konsepter uten umiddelbart sanseinntrykk. Den omfatter visuell, auditiv og abstrakt bildedannelse og gjør det mulig å simulere scenarier, løsninger eller opplevelser som ikke er til stede her og nå.

I kognitiv vitenskap blir imaginasjon sett på som en konstruktiv prosess som trekker på minner, kunnskap og forventninger for å skape nye representasjoner. Den støtter kreativitet, problemløsning, planlegging og empatisk forståelse ved å forestille seg andres perspektiver. Imaginasjon kan være bevisst, som ved målrettet visualisering eller kreativ skriving, eller ufrivillig, som dagdrømmer og fantasier.

Utviklingsmessig viser imaginasjon seg tidlig i barndommen og blir styrket av lek, fortelling og varierte erfaringer. Utdanning og kultur påvirker hvordan imaginasjon brukes og verdsettes; trening i visualisering og design kan forbedre den. Skillet mellom imaginasjon og fantasier eller vrangforestillinger ligger i realitetstest og formål: imaginasjon støtter virkelighetsretting og nytenkning, mens fantasier i større grad kan være løsere koblet til ytre verden.

I utdanning og arbeid brukes imaginasjon til å fremme kreativitet, kritisk tenkning og tverrfaglig problemløsning; innen kunst, litteratur og vitenskap fungerer den som drivkraft for ideutvikling og hypotesedannelse. Se også: fantasi, kreativitet, mentale bilder.