Ikkesannsynlighetsbaserte

Ikkesannsynlighetsbaserte utvalgsmetoder refererer til teknikker for å velge ut deltakere til en studie der hvert medlem av populasjonen ikke har en kjent og lik sjanse til å bli valgt. Dette står i kontrast til sannsynlighetsbaserte metoder, der enhver enhet i populasjonen har en definert sannsynlighet for inkludering. Slike metoder kan være mer tids- og kostnadseffektive, men de kan også introdusere skjevhet (bias) og begrense generaliserbarheten av resultatene til den bredere populasjonen.

Eksempler på ikkesannsynlighetsbaserte utvalgsmetoder inkluderer bekvemmelighetsutvalg, der forskeren velger de lettest tilgjengelige deltakerne, og snøballutvalg, der eksisterende deltakere rekrutterer nye deltakere. Frivillig deltakelse er også en form for ikkesannsynlighetsutvalg, der individer selv velger å delta i en studie. Kvoteutvalg forsøker å etterligne en sannsynlighetsbasert utvalg ved å sette kvoter for ulike subgrupper, men utvalget innenfor disse kvotene er fortsatt ikke tilfeldig.

Selv om ikkesannsynlighetsbaserte metoder kan være nyttige i visse forskningssammenhenger, for eksempel for utforskende studier eller når en komplett liste over populasjonen ikke er tilgjengelig, er det viktig at forskere er bevisste på begrensningene de medfører. Vurderingen av studiens validitet og pålitelighet må ta hensyn til den valgte utvalgsmetoden.