Ikkeendokrine

Ikkeendokrine beskriver celler, vev eller organer som ikke har som hovedoppgave å fungere som endokrine kjertler og dermed ikke skiller ut hormoner direkte i blodet. Begrepet brukes for å skille slike vev fra endokrine kjertler og fra eksokrine vev som sender sekret ut gjennom kanaler. Ikke-endokrine vev kan ha ulike viktige funksjoner, som metabolisme, strukturbygging, barrierefunksjon eller lokalt signalstoff-utveksling (parakrin eller autokrin kommunikasjon). Noe vev inneholder imidlertid enkelte endokrine celler eller produserer hormonsignaler i mindre omfang, uten at de dermed blir klassifisert som hoved-endokrine organer.

Forskjellen mellom ikkeendokrine og endokrine vev ligger i hovedfunksjonen: endokrine kjertler skiller hormoner ut i blodbanen og påvirker fjerne målorganer, mens ikkeendokrine vev ikke primært bidrar med hormonell sirkulasjon. Eksokrine vev kjennetegnes ved utskillelse av stoffer via kanaler til kroppens overflater eller lumen, eksempelvis bukspyttkjertelens eksokrine del og spyttkjertler.

Eksempler på vev som vanligvis regnes som ikkeendokrine inkluderer levervev, skelettmuskulatur, hud og beinvev, som har sentrale metabolske, strukturelle og barrierefunksjoner. Det finnes også organer med blandet funksjon, som inneholder endokrine celler eller hormonsignalering i viss grad, selv om deres hovedoppgave ikke er hormonproduksjon. Begrepet brukes derfor i fysiologi og medisin for å beskrive dominant hormonell aktivitet hos vev og organer.