Ikkeeksperimentelt

Ikkeeksperimentelt, også skrevet som ikke-eksperimentelt, refererer til forskningsdesign der forskeren observerer fenomener i naturlige forhold uten å manipulere variabler eller tildele deltakere til ulike betingelser. Dette står i kontrast til eksperimentelle studier hvor variabler systematisk manipuleres og deltakerne randomiseres til grupper.

Kjernekarakteristika ved ikkeeksperimentelle studier er at data samles i naturlige settinger, variabler måles som de opptrer, og det er begrenset eller ingen kontroll over forholdene som kan påvirke resultatene. Slike studier kan være deskriptive, korrelasjonelle eller longitudinelle observasjonsdesign, og de fokuserer ofte på å beskrive forekomster, fenomener eller sammenhenger mellom variabler.

Metoder som ofte brukes inkluderer tverrsnittsstudier, longitudinelle observasjoner, kasuseksperimenter av typesk, arkivstudier og spørreskjemaundersøkelser. Analytisk arbeid i ikkeeksperimentelle studier innebærer statistiske kontrolltiltak for å håndtere konfoundere, som regresjonsanalyser, matching eller andre tilnærminger for å bedre skille sammenhenger fra årsaksforhold. Det er også vanlig å diskutere troverdigheten til påstander om årsak ved å være tydelig på begrensningene ved ikkeeksperimentelle design.

Fordeler ved ikkeeksperimentelle tilnærminger inkluderer ofte lavere kostnader, større etisk fleksibilitet og muligheten til å studere fenomener i naturlige omgivelser over lengre tid. Begrensningene inkluderer vanskeligheter med å trekke kausale konklusjoner og større risiko for bias eller konfundering, noe som krever streng metodisk refleksjon og tydelig rapportering av begrensninger. Ikkeeksperimentelt er derfor ofte et viktig supplement til eksperimentelle studier, særlig når invasiv manipulering ikke er mulig eller ønskelig.