Hørselsnerven

Hørselsnerven, eller nervus cochlearis, er cochleærgren av nervus vestibulocochlearis (CN VIII). Den overfører lydinformasjon fra hårceller i Organ of Corti i sneglehuset (cochlea) til hjernestammen. Fibrene har sitt opphav i spiralganglion og går gjennom den indre høringskanal (foramen meatus acusticus internus) sammen med vestibularnerven, og ender opp i cochlear nuclei i hjernestammen.

Nervesystemets andre del, vestibulærnerven, utgjør sammen med nervus cochlearis nervus vestibulocochlearis, og denne delen styrer balanse og øye-bevegelsesreflekser. Hørselsnerven er derfor hovedsakelig afferent og kobler mekanisk stimulering i hårcellene til elektriske impulser som når hjernehjernen via cochlear nuclei og videre hørselssentrene i hjernestammen, thalamus og hørselsskorteks.

Funksjon og prosessering: Lydstimuli omdannes til nerveimpulser som kodes av både plassering langs basilarmembranen (frekvenskoding) og tidsmessige mønstre (tidskoding). Impulsene føres videre via hørselbaneløp til høyere sentre i hjernen, hvor lydens frekvens, intensitet og tale blir tolket.

Klinisk betydning: Skade på hørselnerven kan gi sensorineuralt hørselstap eller tinnitus. Vanlige årsaker inkluderer sykdommer i mellomhinnen, akustisk schwannom (vestibulær schwannom/akustisk nevrom) som kan påvirke nerven, eller traumatiske skader. Undersøkelser inkluderer audiometri, otoakustiske emisjoner og hørselstaleoppkalling (auditory brainstem response) for å vurdere nervens funksjon.