Høflighet

Høflighet er en samling normer og praksiser som viser omtanke, respekt og hensyn i møter mellom mennesker. Den bidrar til å unngå fornærmelser, bevare ansikt og opprettholde sosial harmoni.

Høflighet varierer mellom kulturer, situasjoner og forhold. Hva som oppfattes som høflig, kan være mindre formelt eller mer indirekte i ulike sammenhenger. Viktige elementer inkluderer tiltaleformer, hilsener, takk, unnskyldninger og kroppsspråk.

I Norge innebærer høflighet vanligvis en vennlig og direkte kommunikasjonsstil, med vekt på likhet og hensyn til privatliv. Du-form er vanlig i uformelle sammenhenger, mens man i formelle situasjoner eller med eldre kan velge formell tiltale. Å takke, be om unnskyldninger og hilse høflig er standard, og man viser ofte interesse for andres mening.

I språkbruk er politlighet ofte koblet til teorier som Brown og Levinsons politeness-teori, som skiller mellom positive og negative ansiktsbehov. Positive politeness søker å gjøre samhandlingen vennlig og inkludere den andre, mens negative politeness respekterer privatliv og frihet fra påkjenning. Ikke-verbale signaler som øyekontakt, kroppsspråk og passende avstand påvirker også inntrykket av høflighet.

Høflighet fungerer som et verktøy for å lette samarbeid i familie, skole, arbeid og offentlig liv. Globalisering og digitale kommunikasjonsformer har også påvirket hvordan høflighet viser seg, for eksempel i e-post og meldingskultur, der tydelige signaler om takk og unnskyldning fortsatt er viktige.