Hvittrom

Hvittrom, eller hvitt rom, er et begrep brukt innen arkitektur, museologi, samlingsforvaltning og fotografi for et rom som er utformet for å være farge- og lysnøytralt. Rommet har hvite overflater og en jevn lysfordeling som gjør at objekter som vises i rommet framstår med nøytral fargegjentning og minimal kontekstuell påvirkning.

Design og utforming kjennetegnes av hvite vegger, gulv og tak, ofte malt med matt maling eller dekket med materialer som reduserer speiling. Belysningen er diffus og jevn, gjerne LED-paneler eller andre premisser som gir en fargetemperatur i området omtrent 5000–6500 kelvin for å etterligne dagslys. Akustiske tiltak og materialvalg brukes også for å kontrollere lydnivå og absorpsjon, slik at opplevelsen av rommet ikke påvirkes av uønsket ekko eller skygger.

Bruksområder inkluderer offisielt utstillingsrom i museer og gallerier hvor kunstverk får mest mulig nøyaktig fargegjengivelse, samt foto- og filmproduksjon som trenger et nøytralt bakteppe. Hvittrom brukes også i vitenskapelige og konserveringsmessige sammenhenger hvor fargebalanse og konsekvent lys er viktig for dokumentasjon og bevaring av objekter.

Historisk sett er hvittrom nært beslektet med ideen om den hvite kuben i moderne kunstformidling, men praksisen legger større vekt på kontroll av lys og fargegjengivelse enn på estetikk alene. Kritikk peker på at et for steril hvittrom kan redusere opplevelsen av kunst og skape urealistiske lysforhold, og at vedlikehold av hvite overflater krever regelmessig rengjøring for å opprettholde nøytraliteten.

Se også: white cube, fargegjengivelse/CRI, belysningsdesign.