Hovedforsterkertrinnet

Hovedforsterkertrinnet, eller effektforsterkeren, er den siste forsterkningsdelen i et forsterkerkjede og har som hovedoppgave å tilføre nødvendig effekt og strøm til lasten, vanligvis en høyttaler. Det mottar et moderat signal fra forforsterkeren eller drivertrinnet og konverterer dette til et kraftig signal som kan drive lasten med riktig spenning og strøm. I tillegg står ofte impedansmatching og stabilitet mot ulike belastninger i fokus.

Utgangsenhetene består typisk av effekttransistorer eller utgangsenheter basert på rør i klassiske design, vanligvis organisert i en push-pull-konfigurasjon som gir høy effekt og lav forvrengning. De vanligste effektklassene i lydforsterkere er klasse AB og klasse D; AB gir god lydkvalitet og moderat varme, mens D gir høy effektivitet og lav varme ved høy effekt. Noen designs inkluderer også klasse A eller hybride løsninger.

Ytelsen måles i utgangseffekt og impedans og påvirkes av faktorer som frekvensrespons, støy og forvrengning. Hovedtrinnet har ofte høyere strømkrav enn mellom- og forsterkertrinn og benytter vanligvis global negativ tilbakekobling fra utgangen til inngangen for å redusere forvrengning og stabilisere systemet mot ulike høyttalere og kabler. Belastningen er ofte en lavimpedans høyttaler (4–8 ohm), og riktig impedanmatching er viktig for effektivitet og lydkvalitet. Termisk design og kjøling må være tilstrekkelig for å hindre clipping og beskytte utgangsenheter.

Anvendelser inkluderer hi-fi stereoanlegg, hjemme-kino og profesjonelle lydsystemer, samt gitarforsterkere og andre høyeffektapplikasjoner. Hovedforsterkertrinnet kan være en separat effektforsterker eller bygge i en integrert enhet, og god ytelse krever stabil strømforsyning og effektiv kjøling.