Hoftebenene

Hoftebenene er de to store knoklene som sammen med korsbenet (sakrum) og halebenet (os coccygis) utgjør bekkenet. De bærer kroppens vekt i oppreist stilling, beskytter indre bekkenorganer og fungerer som feste for muskler og sener som brukes i gange og bevegelse av hoftene.

Hver hofteben består av tre sammenvokste knokler: ilium (øverst), ischium (seteben) og pubis (skamben). De tre delene møtes i acetabulum, hofteledskålen, som sammen med lårbeinets hode danner hofteleddet. De to hoftebenene møtes også foran i symfysen (pubis-symfyse) og bak ved sacroiliakalleddene til korsbenet.

Bekkenet utgjør dermed en ring som også inkluderer korsbenet og halebenet, og som overfører vekt mellom overkropp og underekstremiteter samtidig som den gir plass til bekkenorganene og muskelfester for mange relevante bevegelser.

Utvikling og variasjon: Hoftebenene består i barndommen av tre separate knokler som fusjonerer til en voksen bekkenring, vanligvis mellom 15 og 20 år. Det finnes kjønnsforskjeller: kvinner har ofte bredere bekkenåpning og større subpubisk vinkel enn menn, noe som tilpasses fødsel og bekkenets funksjon.

Klinikk: Skader og sykdommer som påvirker hoftebenene og bekkenet, som bekkenfrakturer eller hofteleddsartrose, er vanlige i klinisk praksis. Behandling kan være konservativ eller kirurgisk, inkludert hofteleddserstatning i utvalgte tilfeller.