Hjerteledning

Hjerteledning omhandler det elektriske ledningssystemet i hjertet som koordinerer hjertets rytme og sammentrekning. Impulser genereres vanligvis i sinusknuten (SA-noden) og sprer seg gjennom atriene, som da trekker seg sammen. Impulsen når atrioventrikulærknuten (AV-noden), som forsinker signalet slik at ventriklene får tid til å fylle seg før de trekker seg sammen. Videre ledes impulsen ned gennem His’ bunke, nedre grenene og Purkinje-fibre, slik at ventriklene kontraheres i en koordinert rytme.

Hovedkomponentene i hjerteledningen er SA-noden, AV-noden, His’ bunke, høyre og venstre gren, samt Purkinje-fibre. SA-noden fungerer som hjertets naturlige pacemaker og setter rytmen. AV-noden ligger ved grensen mellom atrier og ventrikler og gir en viktig fysiologisk forsinkelse som muliggjør riktig fylling av ventriklene før sammentrekning. His’ bunke og Purkinje-fibre sprer impulsen raskt til ventriklene og sikrer en koordinert ventrikulær kontraksjon.

Regulering av hjerteledningen skjer delvis via det autonome nervesystemet. Den sympatiske delen øker frekvensen og ledningshastigheten, mens den parasympatiske delen reduserer frekvensen. Ledningssystemet kan avvikle ved blokkeringer eller forstyrrelser som gir bradykardi, AV-blokk, eller bred (ventrikulær) og smal (atrial) tachyarytmier. Vanlige tilstander inkluderer sinusknutedysfunksjon, AV-blokk, ventrikulære eller supraventrikulære arytmier som atrieflimmer.

Diagnostikk og behandling inkluderer elektrokardiogram (EKG/ECG), Holter- eller akutt monitorering, og elektrofysiologisk undersøkelse ved behov. Behandling kan omfatte medikamenter (for eksempel antiarytmiske eller betablokker), pacemaker eller implantabel defibrillator, og i noen tilfeller ablasjon for å eliminere unormale ledningsbaner. Hjerteledning spiller en sentral rolle i å opprettholde regelmessig hjerterytme og effektiv pumpning.