Heuristiske

Heuristiske, eller heuristikker, er enkle, effektive regler eller mentale snarveier som mennesker bruker for å gjøre vurderinger og beslutninger raskt. De forenkler komplekse problemer ved å basere seg på erfaring, generalisering og praktiske tomrom fremfor en fullstendig analyse av alle alternativer.

Ordet stammer fra det greske heuriske, som betyr å oppdage eller finne. Innen kognitiv psykologi og beslutningsteori ble heuristikker systematisk studert på 1970- og 1980-tallet, blant andre av Herbert A. Simon, som knyttet heuristikker til begrenset rasjonalitet, og av Daniel Kahneman og Amos Tversky, som beskrev hvordan slike snarveier kan føre til systematiske skjevheter.

Vanlige heuristikker inkluderer tilgjengelighets-, representativitets-, ankering og justering-, samt gjenkjennelses- og affekt-heuristikker. Tilgjengelighetsheuristikken bygger på hvor lett det er å hente eksempler fra minnet; representativitetsheuristikken vurderer sannsynlighet ut fra hvor mye noe ligner på en kategori; ankering og justering starter fra et initially tall eller inntrykk og justerer deretter; gjenkjennelsesheuristikken velger det mest gjenkjennelige; affekt-heuristikken lar følelser styre vurderingen av risiko og fordeler.

Bruken av heuristikker finner sted i hverdagslige beslutninger, forretnings- og produksjonsprosesser, jus og medisinsk diagnostikk, samt i utviklingen av kunstig intelligens og søkealgoritmer. De er nyttige fordi de sparer tid og kognitiv kapasitet, men de kan også føre til systematiske feil eller skjevheter avhengig av kontekst og informasjonstilgjengelighet.

I norsk fagterminologi brukes "heuristikk" ofte i entall som betegnelsen på en slik snarvei, mens "heuristiske" fungerer som adjektiv. Begrepet anses som adaptivt og nyttig i usikre situasjoner, men kan også bidra til bias hvis informasjonen leder beslutningene feil.