Hellingsvinkel

Hellingsvinkel, også kalt hellingsvinkel eller helningsvinkel, er vinkelen mellom en skrå flate og horisonten. Den beskriver hvor bratt en flate eller et terreng er og brukes i blant annet geologi, ingeniørfag og kartlegging.

Matematisk sett kan hellingsvinkelen defineres ved et rettvinklet triangel der høydeforskjellen er h og den horisontale avstanden er d. Da er tan(theta) lik h delt på d. Hellingsvinkelen kan også uttrykkes som en gradient i prosent ved gradient = tan(theta) × 100. Ved små vinkler er sin, cos og tan nær hverandre, og vinkelen kan brukes i radianer i enkelte beregninger.

Anvendelser av hellingsvinkel omfatter planlegging og vurdering av skråningsforhold i vei- og jernbaneprosjekter, konstruksjon av bygg og ramper, samt terreng- og hydrologisk analyse. I geoteknikk og geologi er hellingsvinkelen viktig for å vurdere stabilitet, avrenning og massenedbrytning. I land- og landbruksplanlegging brukes den for å bestemme egnet areal og drenering. Hyllevinkelmessige kart brukes for å beskrive terrengformen i et område.

Måling av hellingsvinkel kan gjøres med clinometer eller inclinometer, theodolitt, digitalt nivå eller med moderne smarttelefon- og GIS-verktøy. En praktisk tommelfingerregel er at en hellingsvinkel på 10 grader gir en gradient på omtrent 17,6 prosent, mens en 5 graders helling tilsvarer cirka 8,7 prosent.

---