Gummimaterialer

Gummimaterialer, eller elastomerer, er polymerer som kjennetegnes av høy elastisk deformasjonsevne og viskoelastisk oppførsel. De kan deformeres betydelig under belastning og returnere til opprinnelig form når belastningen fjernes. Denne kombinasjonen gjør dem ekstra velegnete for demping av slag og vibrasjoner, samt for fleksible og slitesterke komponenter.

De deles i naturlig gummi og syntetiske elastomerer. Naturlig gummi (NR) utvinnes fra latex fra Hevea brasiliensis. Syntetiske elastomerer inkluderer blant annet styren-butadiengummi (SBR), polybutadengummi (BR), nitrilgummi (NBR), EPDM (etylenglikol-diene monomer), neopren (CR), silikon og fluorrubber (FKM). Hver type har karakteristiske egenskaper som påvirker temperaturbestandighet, kjemisk resistens og slitestyrke.

Produksjon og bearbeiding av gummimaterialer innebærer polymerisering av monomerer, etterfulgt av formgivning gjennom støping, ekstrudering eller kalandrering. Herding skjer vanligvis ved vulkanisering, som danner kryssbindinger mellom molekylene og gir elastomeren økt styrke, elastisitet og termisk stabilitet. Tilsetninger som fyllstoffer (for eksempel karbon svart eller silica), myknere og stabilisatorer justerer egenskaper som hardhet, elastisitet og kjemisk resistens.

Typiske anvendelser inkluderer tetninger og pakninger i bil- og industrimaskiner, slanger og rør, belter, motorfester og vibrasjonsdempere, samt dekk og ulike isolerende produkter. Materialenes kjemiske resistens og slitestyrke varierer med typen: NBR tolererer olje og drivstoff, EPDM er god mot vær og damp, FKM har høy motstand mot drivstoff og kjemikalier, mens NR gir utmerket elastisitet.

Miljø og bærekraft: gummimaterialer kan resirkuleres mekanisk eller gjennom devulkanisering, og resirkuleringsnivået varierer med type og anvendelse.