Grunnstålproduksjon

Grunnstålproduksjon er den første fasen i stålproduksjonen, der råjern omdannes til råstål ved hjelp av primærsmelteprosesser. Hovedmålet er å oppnå riktig kjemisk sammensetning og ønskede egenskaper ved å fjerne urenheter og justere karboninnholdet før videre bearbeiding i resten av stålverket.

Det finnes to dominerende produksjonsruter. Den ene ruten starter med reduksjon av jernmalm i en blast furnace og avsluttes i en basisk oksygenovn (BOF) for å producere råstål. Den andre ruten smelter hovedsakelig resirkulert skrapjern i en elektrisk lystbueovn (EAF), ofte supplert med direkte redusert jern. BOF-ruten har tradisjonelt drevet mesteparten av produksjonen og innebærer høyere energibruk og CO2-utslipp, mens EAF-ruten ofte har lavere utslipp når strømmen kommer fra lavkarbonkilder og skrap utgjør mye av råmaterialet.

Råmaterialer og energi varierer mellom rutene. Blast furnace-ruten bruker jernmalm eller pellets, koks og kalkstein som flux, mens EAF-ruten bruker skrap og, i noen tilfeller, direkte redusert jern. Energiforbruk og utslipp er derfor avhengig av teknologivalg, energikilde og effektivitet. Avfall fra prosessen inkluderer slagg og gass som kan gjenvinnes eller behandles i anlegget.

Produkter og byprodukter: råstål fra grunnstålproduksjon leveres som slab, billet eller bloom, og går videre til rolling, forming og finishing i stålverkets øvrige anlegg. Prosessen er sentral for industriens karbonfotavtrykk og er mål for kontinuerlige forbedringer som gassgjenvinning og, i framtiden, dekarboniseringstiltak som hydrogenbasert reduksjon.

Globalt utgjør grunnstålproduksjon en betydelig del av verdens stålproduksjon, med store produksjonssentre i Kina, India, Japan, samt i Europa og Nord-Amerika. Utviklingen styres av pris, råmaterialtilgang og politiske mål om lavere utslipp og økt energieffektivitet.