Grensepassering

Grensepassering er handlingen å krysse en nasjonal grense mellom to land. Begrepet brukes særlig i Norge og Norden og i diskusjoner om Schengen-området. Grensepassering beskriver selve passeringen, mens innreise er den rettslige statusen man får ved å krysse grensen og bli registrert som besøkende i landet.

I Schengen-området er grensekontroller ved indre grenser i praksis opphevet, noe som gjør passering av grensepunkter mellom medlemslandene normalt uten rutinemessige kontroller. Grensekontroller ved ytre grenser opprettholdes og kan innføres midlertidig ved behov for sikkerhet, migrasjon eller helsehensyn. I Norge skjer grenseregulering i samsvar med Schengen-avtalen og EØS-avtalen; politiet og grenseforvaltningen utfører kontroller ved behov, spesielt ved ytre grenser.

Dokumentasjon: EU-/EEA-borgere kan ofte krysse grensen med gyldig nasjonalt ID-kort eller pass. Ikke-EU-/EEA-borgere trenger vanligvis visum eller oppholdstillatelse for opphold utover kortere perioder, samt riktig pass og eventuelle krav til retur eller transitt. Barns krav følger gjeldende regelverk, og reisende bør alltid ha med gyldig identifikasjon.

Praktisk: Grensepassering skjer ved grensestasjoner eller, i tilfelle åpne indre grenser, ved behov for identitetskontroll. Midlertidige grensekontroller kan innføres av nasjonale myndigheter av sikkerhets- eller migrasjonshensyn. Ved flyreiser skjer ofte kontroll ved avgangshavn eller ankomst, mens ved bil- og fergeruter kan kontrollantene variere. Før en reise bør man sjekke gjeldende krav for visum, identifikasjon og eventuelle spesielle regler for barn.