Grafikkprosessoren

Grafikkprosessoren, ofte forkortet GPU, er en spesialisert elektronisk krets designet for å akselerere opprettelsen av bilder for visning i enheter som dataskjermer. Den er optimalisert for å håndtere komplekse matematiske beregninger som er nødvendige for å rendre 3D-grafikk, videobehandling og andre visuelle oppgaver. GPU-er fungerer ved å parallellisere disse beregningene, noe som gjør dem mye raskere til å utføre visse typer arbeid enn en sentral prosesseringsenhet (CPU).

Opprinnelig ble grafikkprosessoren utviklet for å forenkle grafikkutgangen fra datamaskiner. Over tid har GPU-ens kapasitet vokst betydelig, og de er nå essensielle for alt fra dataspill til vitenskapelig simulering og maskinlæring. Moderne GPU-er inneholder tusenvis av små prosesseringskjerner som kan utføre enkle operasjoner samtidig, noe som gir en enorm parallell prosesseringskraft. Dette gjør dem spesielt effektive for oppgaver som involverer store mengder data som kan deles opp i mindre, uavhengige deler.

I en personlig datamaskin er GPU-en enten integrert i CPU-en (integrert grafikk) eller en separat komponent kalt et diskret grafikkort. Diskrete GPU-er tilbyr vanligvis høyere ytelse og er foretrukket for krevende grafiske applikasjoner. Ytelsen til en GPU måles ofte i teraflops, som indikerer antall billioner flyttallsoperasjoner den kan utføre per sekund. Utviklingen av GPU-teknologi fortsetter å drive innovasjon innen databehandling og visuelle medier.