Gråvann

Gråvann er spillvann fra husholdningen som ikke stammer fra toalettet. Vanlige kilder er dusj og bad, håndvasker, vasker og kjøkken-/oppvaskmaskin. Gråvann skiller seg fra svartvann ved at det vanligvis inneholder færre patogener og mindre fekalt materiale, men det kan fortsatt inneholde rester av såpe, fett og matpartikler. Miljø- og helserisikoer må vurderes i planlegging og bruk av gråvannsløsninger.

Gråvann kan gjenbrukes etter passende behandling, for eksempel til hagevanning eller toalettspyling. Fordelene inkluderer vannbesparelse og reduksjon av avløpsmengden, men kravene til utforming, drift og vedlikehold er viktige. Regler og tillatelser varierer mellom land og kommuner, og installasjoner må ofte oppfylle tekniske krav for å sikre trygg bruk.

Behandling og systemtyper deles ofte inn i passive og aktive løsninger. Passive systemer inkluderer infiltrasjon i jord, sandfiltrering og små våtmarksbaserte anlegg, som vanligvis krever lite energi. Aktive systemer kan omfatte biofiltrering, membranfiltrering og UV-desinfeksjon, og brukes når gråvannet inneholder mer fett eller matrester, eller når høyere rensegrad ønskes. Gråvann fra kjøkken og oppvask kan være spesielt krevende og kan kreve mer avansert behandling for å hindre avsetninger og lukt.

Vedlikehold er avgjørende for sikker og effektiv gjenbruk. Regelmessig rensing av filtre, kontroll av lukt og lekkasjer, og valg av miljøvennlige rengjøringsprodukter reduserer risikoen for blokkering og skadelige effekter på jord og planter.