gråvannet

Gråvannet er avløpsvann som har vært i kontakt med hud og rengjøringsmidler i husholdninger. Det stammer fra dusj og bad, vask, oppvask og vaskemaskiner. Gråvann inneholder færre patogener enn fekalt avløpsvann, men kan fortsatt inneholde oppløste og suspenderte stoffer som såper, fett, hår og kjemikalier fra kosmetikk og rengjøringsprodukter.

Opprinnelse og sammensetning varierer, men hovedkildene er dusj og bad, kjøkken og vask. Innholdet kan inkludere fosfater, overflateaktive stoffer, oljer og små partikler. Gråvann har ofte lavere BOD og COD enn svartvann, men kan likevel påvirke miljøet hvis det slippes ukontrollert i jord eller vassdrag. Konsentrasjonen av forurensninger avhenger av vaner, produkter og vannforbruk.

Behandling og gjenbruk tilbys gjennom ulike systemer. På småskala kan gråvann behandles med biofiltre, sandfiltre eller våtmarksløsninger, mens enkelte områder har sentrale systemer som separerer gråvann fra svartvann. Etter tilstrekkelig rensing kan gråvann brukes til ikke-konsumtive formål som hagevanning eller toalettservising, avhengig av lokale regler og sikkerhetskrav. Kvalitetssikring og luktforebygging er viktige hensyn.

Regulering og praksis varierer mellom land og kommuner. Mange steder stiller krav om at gråvann behandles før gjenbruk, og at tiltakene hindrer direkte kontakt med mennesker eller spiselige planter, samt at gråvann ikke blandes inn i drikkevannskilder. Bruksområder og begrensninger er ofte knyttet til tilgjengelige ressurser og lokale vann- og avløpsplaner.