Godhet

Godhet er et moralsk begrep som vanligvis beskriver egenskaper ved personer eller handlinger som bidrar til andres velvære, rettferdighet eller lykke. Begrepet er allment brukt i vestlige og mange ikke-vestlige tradisjoner og varierer i nyanse mellom språk og kulturer. Ordet kommer av det norske ordet god, som opprinnelig betydde «fullkommen» eller «passende», og er knyttet til en positiv kvalitetsvurdering.

I filosofien tar man ofte opp spørsmålet om hva som gjør noe godt: er godhet en dyd (Aristoteles), en forpliktelse eller et hensiktsmål (Kant), eller et mål på lykke for størst mulig velvære (utilitarisme)? Mange tradisjoner skiller mellom godhet som verdi i seg selv (intrinsisk godhet) og godhet som middel for noe annet (instrumentell godhet).

Religiøse tradisjoner knytter godhet til moralsk renshet, medfølelse og guddommelig eller transcendent veiledning. I kristendommen kan godhet kobles til kjærlighet (agape) og barmhjertighet; i buddhismen til medfølelse og ikke-skade; i islam til rettferdighet og godhet mot andre. I hinduismen kan dharma og seva spille tilsvarende roller. Mange tradisjoner legger vekt på å handle rettferdig, beskjedent og omsorgsfullt.

Forskning i psykologi og samfunnsvitenskap viser at godhet ofte er sosialt motivert: empati, normer og rollemodeller påvirker hjelpsomhet og prososial atferd. Det finnes også kritikk: definisjoner av godhet kan være kulturavhengige, og det pågår en debatt om hvorvidt godhet er objektiv eller subjektiv.

Begrepet brukes også i moralfilosofi, utdanning og politikk for å beskrive etikk, rettferdighet og altruistiske handlinger i samfunnet.