Geldartgrupper

Geldartgrupper refererer til en klassifikasjonssystem for pulver og granulære materialer utviklet av den britiske kjemikeren William A. Geldart. Systemet brukes innen prosesskjemi, kjemisk ingeniørfart og faste-stoffteknologi for å forstå og predikere oppførselen til partikler i ulike prosesser som siling, transport og reaksjoner. Klassifiseringen er basert på partiklens diameter, tetthet og oppførsel under påvirkning av luftstrømmer.

Geldart deler granulære materialer inn i fire hovedgrupper, hver med karakteristiske egenskaper:

Gruppe A-materialer, som f.eks. fint sand og visse plastpulver, viser unormale flytende egenskaper. De kan danne fluidiserte senger med lav luftstrøm, men kan også danne kanaler eller klumper ved høyere luftstrøm. Denne gruppen er kjent for å være vanskelig å håndtere på grunn av sin ustabile oppførsel.

Gruppe B-materialer, som grovere sand og visse korn, oppfører seg mer forutsigbart. De krever høyere luftstrøm for å fluidisere, men oppfører seg jevnt når de er i fluidisert tilstand. Denne gruppen er vanlig i industrielle prosesser.

Gruppe C-materialer, som fint pulver som talkum og sukker, er svært kohesive. De kan danne klumper og er vanskelige å fluidisere. Dette gjør dem utfordrende å håndtere i prosesser som krever fluidisering.

Gruppe D-materialer, som store korn som oliven og visse plastgranulat, er store og tunge. De krever svært høy luftstrøm for å fluidisere og har ofte en tendens til å segregeres i lag.

Klassifiseringen er basert på en graf der partikkelens diameter og tetthet sammenlignes med en kritisk luftstrøm. Denne grafen hjelper ingeniører til å velge riktige prosessparametere for å sikre effektiv og sikker håndtering av granulære materialer. Geldartgrupper er derfor et viktig verktøy for design og optimering av prosesser innen faste-stoffteknologi.