Gassprosesser

Gassprosesser refererer til prosesser som behandler og separerer gassblandinger for å gjøre dem egnet til transport, bruk eller videre kjemisk omdannelse. Begrepet brukes spesielt innen naturgassindustrien og i produksjon av syntesegass og andre kjemikalier der gasskvalitet, sammensetning og energiværdi må kontrolleres.

Et kjernesteg i mange gassprosesser er fjerning av fuktighet og syre­gasser. Dehydrering av naturgass skjer ofte med glykolbaserte tørkemidler eller fasttørkeanlegg, for å hindre korrosjon og frysetilstand. Fjerning av H2S og CO2, kjent som syregassfjerning eller "gas sweetening", gjøres vanligvis i aminetteringsenheter (MEA, DEA eller andre rea­genter). Dette forbedrer blandingens sikkerhet og overensstemmelse med salgs- og transportkrav. Ofte følger en videre behandling for fjerning av andre nitrogen- og svovelholdige forbindelser og uønskede C2+ hydrokarboner, samt uran og kvikksølv som kan korrupe utstyr.

Separasjon og fraksjonering er viktige fasetter; ved cryogenisk separasjon eller membranbaserte metoder skilles methane fra etan, propan, butan og naturlig gassolje (NGL). Krav til pipelinekvalitet og spesifikasjoner fører også til avdryssing av lettetrofler og fraksjonering i separate strømmer.

I tillegg omfatter gassprosesser bidra til produksjon av syntesegass ved reforming og vann-gass-skjøting, etterfulgt av rensing og eventuelt methanisering. Slike prosesser danner grunnlag for hydrogens produksjon, kolonnebaserte kjemiske produkter eller drivstoff til gass- og petrokjemisk industri.

Gassprosesser må tilpasses regelverk, sikkerhet og miljøkrav, og styres av spesifikasjoner som mettet energiinnhold, Wobbe-indeks og innhold av vann, CO2 og H2S.