Fysisorpsjon
Fysisorpsjon, eller fysisk adsorpsjon, er en prosess der molekyler eller atomer binder seg midlertidig til en fast overflate ved hjelp av svake fysiske krefter – primært van der Waals-krefter, dipol-dipol-interaksjoner og andre ikke-kovalente bindinger. Dette står i motsetning til chemisorpsjon, der det dannes kjemiske bindinger mellom adsorbat og overflaten. Fysisorpsjon er vanligvis reversibel og eksoterm, med lavere entalpiendring enn chemisorpsjon, ofte i området noen få til noen titalls kilojoule per mol.
Tiltrekningen er sterkt avhengig av overflateareal og porøsitet; større overflater gir større adsorpsjon. Prosessen er også
Materialer med stor overflate og høy porøsitet, som aktiverte karboner (aktivkull), silica, alumina, zeolitter og enkelte
Fysisorpsjon kjennetegnes av reversibilitet og generelt rask kinetikk; desorpsjon skjer ved oppvarming eller trykkreduksjon. Isotermeanalyse og