Frekvensdremming

Frekvensdremming er en teknikk innen digital signalbehandling som innebærer å tilføre kontrollert variasjon i frekvensinnholdet i et signal for å redusere opplevde artefakter og kvantiseringsstøy. Ideen bygger på prinsippene bak dithering i tidsdomenet, men retter seg mot frekvens- og fasekomponentene i stedet for amplituden alene. Målet er å spre spektrale lekkasjer og gjøre lyd eller data mer konsekvent oppfattet av mottakeren.

Prinsippet innebærer å modulere frekvensen i små, kontrollerte intervaller før kvantisering eller videre behandling. Ved å introdusere liten frekvensjitter eller varierende samplingfrekvens, blir kunstige støy- og lekkasjeeffekter fordelt over et bredere frekvensområde, noe som ofte reduserer tydelige artifakter og forbedrer dynamisk rekkevidde.

Metoder inkluderer frekvensjitter (tilfeldig variasjon i oscillatorfrekvens), små frekvensmodulerte endringer i signalbaner, og bruk av dither i frekvensrommet i digitale lydkilder og telekommunikasjonskanaler. I praksis kan implementasjonen baseres på en pseudo­random generator eller kontrollerte mønstre for å sikre at endringene ikke blir for dominerende.

Anvendelser finnes i digital lydbehandling, radiokommunikasjon og målesystemer der det er behov for å redusere spektral flimmer og kvantiseringsartefakter. Frekvensdremming brukes ofte sammen med tradisjonell tidsdithering og andre støyreduksjonsteknikker.

Forhold og begrensninger: effekten avhenger av signaltypen og systemets design. Feilbalansert implementasjon kan introdusere uønsket støy eller økt kompleksitet. Metoden krever testing og tilpasning til hvert bruksområde.

Se også:

- Dithering

- Kvantiseringsstøy

- Jitter

- Frekvensmodulering

- Sampling