Fosforbelegg

Fosforbelegg, eller fosfatering, er en kjemisk konverteringsprosess som danner et fosfatbasert lag på metalloverflater, vanligvis stål. Laget dannes ved å overføre polare fosfater til overflaten i et syreholdig bad som også inneholder metallioner. Resultatet er en jevn, beskyttende film som fungerer som korrosjonsbarriere og som bedrer vedheft til malinger og andre belegninger.

De viktigste typene fosforbelegg er jernfosfat, sinkfosfat og manganfosfat. Jernfosfat gir en matt, grovkornet overflate som ofte brukes som mellomlagervoksjon før malingspåføring. Sinkfosfat gir en bedre korrosjonsmotstand og blir vanlig i bil- og maskinindustrien som en primærbehandling for svak korrosjon. Manganfosfat brukes ofte på presise mekaniske deler for å oppnå bedre slitasje- og smøreegenskaper og som forbehandling for etterfølgende belegg.

Fremgangsmåten skjer ofte ved nedsenkning eller sprøyting i et varmt fosfateringsbad. Prosessbadingen foregår typisk ved temperaturer rundt 35–60 °C, i tider fra noen titalls til hundrevis av sekunder avhengig av ønsket tykkelse og type fosforbelegg. Etter behandlingen følger skylling, avdugsing og ofte en etterbehandling som sikkerhetstetting eller kromatisk sealing for å forbedre korrosjonsmotstanden. Moderne praksis søker å redusere eller eliminere kromforbindelser i etterbehandlingen for miljøhensyn.

Anvendelser omfatter bil- og byggenæringen, produksjon av stålplater og komponenter, samt mekaniske deler som krever forbedret vedheft til maling eller bedre overflatestabilitet. Fordelene inkluderer forbedret vedheft og korrosjonsbeskyttelse ved lavere primerlag, men fosforbelegg erstatter ikke riktig korrosjonsskjerming i ekstreme miljøer og krever kontroll av etterbehandlingskjemikalier. Reguleringer har også redusert bruken av visse krombaserte sealere på grunn av helse- og miljøhensyn.