Forutsetningsmodell

Forutsetningsmodell er et begrep som brukes for å beskrive settet av antagelser og forutsetninger som danner grunnlaget for en teori, analyse eller plan. Modellen gjør eksplisitte hvilke betingelser som må være oppfylt for at konklusjonene skal være gyldige, og den bidrar til å identifisere sårbarheter dersom disse forholdene endrer seg. Den brukes på tvers av fagfelt for å strukturere resonnement og vurdere robusthet.

I lingvistikk og filosofi er forutsetninger ofte knyttet til presupposisjoner og bakgrunnskunnskap. En forutsetningsmodell kan brukes til å analysere hvilke antagelser en ytring eller et argument bygger på, og dermed hvor konklusjonen er avhengig av underliggende antakelser.

I planlegging og policyanalyse kartlegger en forutsetningsmodell eksterne forhold som marked, regelverk og tekniske begrensninger som må være til stede for at en strategi skal lykkes. Den støtter scenarioanalyse og beslutningstaking ved å tydeliggjøre avhengigheter og konsekvenser ved endring av antagelser.

I programvareutvikling og systemdesign brukes begrepet for å spesifisere forutsetninger for operasjoner, oppstartsbehov og miljøforutsetninger. Verifisering av modellen bidrar til testing, feilforebygging og risikostyring.

Metodisk innebærer arbeidet å innhente kunnskap fra interessenter, dokumentere antakelser og kontinuerlig oppdatere modellen etter ny informasjon. Verktøy kan være enkle lister eller mer formelle tilnærminger som årsak-virkning-diagrammer, beslutningstrær eller probabilistiske modeller.

Se også: forutsetning, antakelser, presupposisjon, modellering.