Fortynningsfaktoren

Fortynningsfaktorer er et mål for hvor mye en løsning er fortynnet i forhold til sin opprinnelige konsentrasjon. De brukes i kjemi, biologi og medisin for å beskrive hvor mye av et stoff som er tilgjengelig i en gitt løsning.

Fortynningsfaktoren kan uttrykkes som forholdet mellom sluttvolumet og startvolumet (DF = V2/V1) eller som forholdet mellom startkonsentrasjon og sluttkonsentrasjon (DF = C1/C2). Ved en enkel fortynning der 1 ml av en konsentrert løsning blandes med 9 ml løsemiddel, blir sluttvolumet 10 ml og fortynningsfaktoren er 10; konsentrasjonen er redusert til 1/10 av opprinnelig.

Fortynningsserier brukes ofte for å oppnå en rekke forutbestemte konsentrasjoner, for eksempel i standardkurver for analyse eller i mikrobiologi for å bestemme følsomhet. Bevaring av stoffmengde gir C1V1 = C2V2, som lar beregne ukjent voluml eller konsentrasjon.

Det er viktig å kontrollere nøye målinger og blandingsprosesser fordi små feil i volum kan gi store avvik i fortynningsfaktoren og i resultater. Bruk av kalibrerte pipetter og riktig blandingsteknikk er derfor sentralt.

Relaterte begreper er konsentrasjon, molaritet og fortynning. Fortynningsfaktorer er også viktige i legemiddelutvikling og diagnostikk for å sikre at tester ligger innenfor instrumentets dynamiske område.